Hva er angst?


Angst innebefatter en kompleks og bred kombinasjon av følelser, som frykt, engstelse, bekymring og panikk, og kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerte, pustevanskeligheter, svetting, svimmelhet, rødming og kvalme. Angst har evolusjonært sett en viktig funksjon for overlevelse og kan være en normal og adekvat reaksjon på ytre trusler. Angst kan sees som en forsvarsmekanisme som forbereder kroppen på flykte fra eller konfrontere (sloss mot) kilden som utgjøre en trussel. Angst kan bli et problem og utvikle seg til en psykisk lidelse dersom angstreaksjonen er betydelig overdreven og ikke står i et fornuftig forhold opp mot faktisk trussel. Feillæringer om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til problematiske angstreakssjoner.
(Kilde: wikipedia)


Hva er angst?
Ordet angst kommer fra latin og betyr tranghet. Det henspiller på følelsen av tilsnøring av hals og bryst som man opplever ved et angstanfall. Angst er noe mer og langt sterkere enn det vi til daglig kaller engstelse. I psykiatrien brukes begrepet ofte om panikkangstanfall - noe som kommer overraskende, uventet og hurtig og bokstavelig talt tar pusten fra den som opplever det. Angsten kan stige til maksimal intensitet i løpet av få minutter; hjertet banker, halsen snøres sammen, du hiver etter pusten, skjelver, svetter, blir kvalm eller svimmel, føler at du kommer til å besvime, at det prikker i huden, at du blir nummen, at du står ved siden av deg selv. De kroppslige symptomene er i seg selv skremmende nok, men i tillegg kommer bekymringene. Du aner ikke hva som skjer, men er overbevist om at du kommer til å miste kontrollen over handlingene dine - eller dø. Du føler deg fullstendig desperat og har en forferdelig følelse av at du holder på å bli gal.
- Plagene kan arte seg litt ulikt hos ulike personer, men for å få diagnosen panikkangst, må man ha minst fire av de symptomene som er nevnt her, sier Moe. - Barn opplever gjerne et angstanfall mer uspesifisert, ofte som kvalme eller vondt i magen.

- Mister man kontrollen eller besvimer?
- Nei, man gjør ikke det. Og et panikkangstanfall avtar snart, og forsvinner helt innen et par timer. Men fordi anfallene er så skremmende og uforutsigbare, opplever de fleste angst for at anfallene skal komme tilbake; en angst for angsten. Det blir vanskelig å ta bussen, gå i butikker eller på kino fordi man frykter for et nytt anfall. Et panikkangstanfall er en skrekkopplevelse der hele organismen er satt i høygear. Hjertefrekvens og puls øker, og det utskilles ulike stresshormoner som kan forklare de kroppslige symptomene.

Angstens mange ansikter
- Panikkangst opptrer ofte sammen med plassangst (agorafobi) og kan utløses av denne, sier Moe. - Å begi seg ut i åpent lende, til vidstrakte plasser, store folkesamlinger, broer, høyhus eller kommunikasjonsmidler som buss, tog, båt eller fly - steder det kan være vanskelig eller pinlig å komme seg unna, kan gi en følelse av at hva som helst kan skje, at man er uten kontroll. Angst for angsten kan bli til FOBI, og livet kan bli en strevsom vei for å unngå angstutløsende situasjoner. Fobier har oftest med bestemte dyr eller situasjoner å gjøre. Angstens styrke står ikke i noe rimelig forhold til situasjonen. Fordi man ikke greier å beherske angsten, forsøker man å unngå eller flykte.
Ved TVANGSLIDELSER får man tvangstanker; uønskede, tilbakevendende og ubehagelige tanker som skaper angst. Det kan være frykt for smitte, frykt for at ikke dørene er låste eller frykt for å begå sosialt uakseptabel handlinger. Tvangstanker behøver ikke å føre til tvangshandlinger, men de kan gjøre det. F.eks. kan frykten for smitte gjøre at man ustanselig vasker hendene, eller frykt for at ikke dørene er låste, til at man bruker mye av dagen på å sjekke dette. Man vet at handlingene er både meningsløse og unødvendige, men angsten er så sterk, og dette er en måte man "tvinges" til å forsøke å mestre den på.

POSTTRAUMATISKE STRESSLIDELSER er et angstsyndrom uløst av en stor påkjenning som krigsopplevelser, at man har vært utsatt for eller vitne til en ulykke, eller vært i en annen situasjon hvor man har kjent seg totalt maktesløs. Posttraumatiske stresslidelser utvikles ofte en tid etter opplevelsen og kjennetegnes bl.a. ved tilbakevendende innvaderende gjenopplevelser og mareritt, depresjon, konsentrasjonsforstyrrelser og relasjonsforstyrrelser. Ved hjelp av moderne elektronkamera er det i dag mulig å påvise hjerneforandringer ved denne lidelsen. Det er også mulig å se hvilken virkning medikamenter og annen terapi har.

HYPOKONDRI er feiltolkninger av kroppslige signaler slik at man tror normale reaksjoner er tegn på sykdom. Ordet hypokondri kommer fra gresk og betyr "under brystbrusken", dvs. partiet under ribbeina som den antikke medisin mente var lidelsens sete. Hypokonderen har helseangst og frykter at han/hun har en alvorlig eller kronisk sykdom, selv etter grundige undersøkelser og forsikringer fra lege om at så ikke er tilfelle. Angsten har negativ virkning på vedkommendes sosiale liv, både når det gjelder tid, krefter, penger, og ikke minst forholdet til andre mennesker som oppfatter hypokonderen som veldig masete.
Angst kan også vise seg som såkalte SOMATOFORME LIDELSER, dvs. plager som ligner plager ved organiske sykdommer, uten at man finner organiske årsaker til dem. Det kan være funksjonslidelser som muskellidelser, fibromyalgi og smertetilstander.
(Kilde: Helsenytt)


Angst
Frykt og redsel er normale reaksjoner på ytre trusler, uventede opplevelser, vanskeligheter, konflikter, sykdom, forventningspress og dilemmaer. Ved siden av den indre, psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til stimulering av det ubevisste nervesystemet. Det fører til hjertebank, svetting og følelse av varme eller kulde.
Sykelig angst vil si at du reagerer slik som ved frykt og redsel uten at det er en egentlig grunn til det. Angstfølelsen og angstreaksjonene kommer uten at det egentlig er noen fare på ferde.

Angst kan forekomme som en del av en annen psykisk lidelse, eller som et frittstående fenomen. Uansett årsak fører angsten ofte til at du fungerer dårligere enn ellers, overfor familie, venner og arbeidskolleger. Kanskje opplever du også at den hindrer livsutfoldelse fordi det er mange ting du ikke tør.

Langvarige angstplager fører ofte til motløshet og nedstemthet. Angst og depresjon går derfor ofte hånd i hånd.

Omtrent en fjerdedel av oss vil få en angstlidelse i løpet av livet. Kvinner rammes hyppigere enn menn. Årsaken til kjønnsforskjellen er ikke godt klarlagt. Angstlidelsene begynner ofte i barne- eller tenårene.

Mange som har angstplager, får problemer med alkohol- og pillemisbruk. Både alkohol og beroligende tabletter demper angstsymptomene i øyeblikket, og det er derfor lett å forstå at det kan være fristende å ty til rus i mangel av bedre behandling. For å unngå å bli avhengig av alkohol eller tabletter, bør du oppsøke lege slik at du kan få god og trygg behandling av ditt angstproblem.
(Kilde: Lommelegen)


Hva har vi funnet ut av dette?

Ordet angst er latin og betyr tranghet.
Angst er en forsvarsmekanisme i kroppen der man får panikk og vil rømme hvis man opplever en fare eller noe truende.
Angst er en psykisk lidelse når den går utover hverdagen i situasjoner der den ikke skal komme.
I angstanfall kan man oppleve kvalme, hjertet banker veldig fort, halsen snører seg sammen, pustevansker, skjelver, svetter, svimmel, prikking i huden og nummenhet.
Angst er ikke farlig, og vil avta etter en stund.
Man kan også få en angst for angsten.
Angst kommer i mange forskjellige kategorier.
Vi har:

• PTSD (Posttraumatisk Stresslidelse)
• Sosial angst
• Panikkangst
• Fobier
• Mareritt
• Generalisert Angst
• Tvangslidelse
• Agorafobi

Det finnes mange forskjellige årsaker til angst. Følelsene til mennesker, er så forskjellige etter hvordan vi opplever ting, og hvordan man reagerer. Alle er forskjellige, og alle trenger vi vår egen behandling for våre følelser. Noen trenger medisiner for å kunne slappe av. Noen trenger kun terapi. Noen trenger et opphold på psykiatrisk sykehus for å føle litt trygghet. Noen trenger bare støttespillere og noen å snakke med.
Hver og en er spesiell, og hver og en må kjenne på sine egne følelser på hva som er riktig for akkurat deg. Ingen har fasit på hvordan man får kontroll på den, andre enn deg selv.
Trappen for å bli frisk må man gå selv. Men et rekkverk å holde seg på, noen som kan hjelpe med å sette plaster på sår når du har falt og slått deg, og noen som kan sitte på trappetrinnet sammen med deg og lytte til dine følelser om å ta neste steg, vil kunne hjelpe deg videre.
Angst blir man ikke kvitt. Det er en fin ting å ha når du opplever farer. Men det man trenger hjelp til, når det er en psykisk lidelse, er å ha kontroll over den.
Man må ha kontroll over den og si til den at det er ikke farlig, dette her.